Brudgommens tale: til bruden, foreldrene og gjestene

Kjære [navnet til bruden], kjære familie og venner. [Navnet til brudens far], takk for en fin tale. Jeg lover å ta like godt vare på henne som du har gjort, og jeg lover å la være å bytte dekk på bilen hennes uten å spørre deg først.

Takk til alle som er her i dag. Noen av dere har kjørt i mange timer, og noen har [en lang reise noen har tatt, f.eks. tatt fly fra Tromsø med to små barn]. Det betyr mye at dere er her. En spesiell takk til dere som har pyntet lokalet, båret bord og stått på kjøkkenet. Uten dere hadde vi sittet her med plastbestikk.

Mamma og pappa. Dere lærte meg at man kommer når noen trenger hjelp, uansett hva klokka er. Jeg har sett dere gjøre det for naboer, venner og meg utallige ganger. Det er det beste dere har gitt meg, og jeg tar det med inn i dette ekteskapet.

Og til [navnene til brudens foreldre]: Takk for at dere tok imot meg som om jeg alltid hadde hørt til. Første gang jeg var på middag hos dere, fikk jeg oppvasken. Jeg skjønte senere at det var et godt tegn.

[Navnet til bruden]. Jeg husker første gang jeg så deg. Det var på [stedet dere møttes], og du [noe hun gjorde som du la merke til, f.eks. diskuterte høylytt med bartenderen om hva som er den beste brusen]. Jeg tenkte at hun der vil jeg gjerne høre mer fra. Det har jeg fått. Hver dag siden.

Men det øyeblikket jeg visste at det var deg, var en helt vanlig tirsdag. Jeg kom hjem etter en elendig dag, og du hadde ikke laget noe stort. Du hadde bare satt på vann til te og lagt frem et pledd i sofaen. Du spurte ikke hva som var galt. Du ventet til jeg ville si det. Da tenkte jeg: Dette er hjemme.

Du er modigere enn meg, du er morsommere enn meg, og du er mye flinkere til å huske hvor vi har lagt ting. Jeg lover å prøve å bli bedre på det siste. Det andre har jeg gitt opp, det er bare å nyte.

Jeg gleder meg til alle de vanlige tirsdagene vi har foran oss. Det er dem jeg giftet meg for.

Vil dere reise dere og løfte glassene? Skål for bruden, min kone, [navnet til bruden]!

Kjære alle sammen. Jeg er ikke en mann som holder mange taler, så jeg har skrevet ned alt. Hvis jeg ser ned i arket hele tiden, er det ikke fordi jeg er nervøs. Det er fordi jeg er veldig nervøs.

Først: Takk for at dere kom. Takk til [navnet til brudens far] for en tale jeg skal prøve å leve opp til, og takk til alle som har hjulpet til i dag. Dere vet hvem dere er, og [navnet til bruden] vet det enda bedre, for hun har en liste.

Til mamma og pappa: Takk for alt, og spesielt for at dere aldri ga opp håpet om at jeg skulle lære å rydde. Det tok tid, men nå har jeg en som minner meg på det hver dag. Til [navnene til brudens foreldre]: Takk for datteren deres, og for at dere aldri spurte hva jeg egentlig jobbet med de første årene.

Jeg har tenkt mye på hva jeg skulle si til deg, [navnet til bruden], og jeg har kommet frem til tre ting jeg har lært siden vi møttes.

Det første: Det finnes ikke noe som heter «vi tar bare en rask tur innom». Ikke på IKEA, ikke hos tanten din, ikke noe sted. Jeg har sluttet å kjempe imot. Nå tar jeg med niste.

Det andre: Du har nesten alltid rett. Ikke alltid, men nesten. Jeg har begynt å si det før diskusjonen, det sparer oss begge for tid. Da vi skulle male stua, var jeg helt sikker på at grått var tidløst. Det var det ikke. Det var bare grått.

Det tredje, og det viktigste: Da [en vanskelig periode, f.eks. jeg mistet jobben i fjor høst], var det du som sa at dette skal vi klare. Ikke du skal klare det. Vi. Du sa det som om det var den enkleste ting i verden, og så gjorde du det til det. Jeg har aldri følt meg så heldig som da.

Så det er det jeg har lært: Tålmodighet, ydmykhet og at jeg aldri trenger å stå alene igjen. Det er ganske mye å lære av en person. Og jeg gleder meg til å lære resten.

Jeg elsker deg. Vil dere reise dere sammen med meg? Skål for [navnet til bruden]!

Kjære [navnet til bruden], kjære [navnene til barna], kjære familie og venner. Takk, [navnet til brudens far], for talen. Den var akkurat passe lang, og det setter press på meg.

Takk til alle som har kommet. Mange av dere har fulgt oss i mange år, gjennom flyttinger, barnebursdager og et par netter på legevakta. Noen av dere har passet barna så vi kunne planlegge dette bryllupet. Det er dere som har gjort det mulig at vi sitter her i dag.

Mamma og pappa, takk for at dere viste meg hvordan en familie skal være: et sted man kan komme hjem til, uansett. Og til [navnene til brudens foreldre]: Takk for at dere tok meg inn, og for at dere stiller opp for barnebarna så ofte at de tror hytta deres er deres egen.

[Navnet til bruden]. Vi har gjort ting i litt feil rekkefølge. Vi kjøpte hus før vi hadde råd til sofa, og vi fikk barn før vi giftet oss. Men jeg tror det gjør i dag ekstra fint. Jeg står ikke her og lover noe jeg håper å få til. Jeg lover å fortsette med noe jeg vet at vi får til.

Jeg husker den første natten hjemme etter at vi hadde blitt foreldre. Vi satt på kjøkkenet klokka fire, du med babyen på armen og jeg med en bok om søvn som ingen av oss hadde tid til å lese. Du så på meg, begynte å le og sa at dette får vi finne ut av underveis. Det har vi gjort siden. Med alt.

Jeg har sett deg [et øyeblikk med barna du husker, f.eks. bære en feberhet treåring rundt på stuegulvet klokka tre om natten] og samtidig ha overskudd til å spørre hvordan jeg hadde det. Jeg vet ikke hvordan du gjør det. Jeg vet bare at jeg ser deg i barna hver dag: i latteren, i stahet og i måten de klemmer på.

Du er den beste jeg vet. Du gjør hverdagen vår god, og det er det vanskeligste av alt.

Til [navnene til barna]: Dere har ventet lenge på kake. Den kommer snart. Men først skal vi skåle for mamma.

Vil dere reise dere? Skål for bruden, [navnet til bruden]!