Den rørende: sykkelen i garasjen
Kjære [navnet til sønnen], kjære [navnet til bruden], og kjære alle sammen.
Jeg har tenkt mye på hva jeg skulle si i kveld. Det endte med at jeg sto i garasjen og så på en gammel sykkel med støttehjul. Den har stått der i over tjue år. Jeg har aldri klart å kaste den, og nå tror jeg at jeg vet hvorfor.
Da [navnet til sønnen] var fem, skulle støttehjulene av. Han var helt sikker på at han ikke trengte meg. Jeg løp ved siden av med hånda på setet, og han ropte at jeg måtte slippe. Så jeg slapp. Han kom vel ti meter før han lå i grøfta. Han reiste seg, tørket av knærne og sa: «En gang til.» Sånn har han vært hele veien. Han faller, han reiser seg, og han spør ikke om lov til å prøve igjen.
Det er rart å være far. Man bruker mange år på å lære barna å klare seg uten en. Og så en dag gjør de det. Det er det beste som kan skje, og det kjennes litt som å være den som blir sluppet.
[navnet til bruden], jeg husker første gang du var hjemme hos oss. [Et minne fra første besøk, for eksempel at du tok oppvasken uten å bli spurt.] I bilen hjem sa vi det samme til hverandre: Hun der, hun blir. Vi fikk rett. Du har gjort sønnen vår roligere og modigere på en gang, og det er ikke lite. Velkommen i familien. Du har vært en del av den lenge, men i dag blir det skrevet ned.
Til [navnene til brudens foreldre]: Takk for at dere har tatt så godt imot sønnen vår, og takk for en dag dere og brudeparet har lagt så mye arbeid i. Vi kjenner oss velkomne, og det betyr mye.
[navnet til sønnen], jeg er stolt av deg. Ikke fordi du gifter deg, men fordi du er en mann som [en egenskap du beundrer, for eksempel ringer bestemor hver søndag]. Det var det ingen som lærte deg. Det har du valgt selv.
Et lite råd fra en som har vært gift i [antall år] år: Dere kommer til å havne i grøfta noen ganger. Det gjør alle. Reis dere sammen, tørk av knærne og si «en gang til». Mer hemmelig enn det er det ikke.
Vil dere løfte glassene og skåle med meg for [navnet til sønnen] og [navnet til bruden]. Skål for brudeparet!